Ja her har dere altså Halloween ungene mine, prøvde å få de til å smile men det gikk jo ikke siden de skulle være skumle begge to. Jacob ble sminket med sår og blod mens Ingrid skulle verken ha sår eller blod. Hun var nemlig overlykkelig at hun fikk lov til å bruke sminke inkl. maskara og ville jo ikke at noe skal ta fokuset bort fra sminka hennes:-)
Som dere sikkert ser er Ingrid en karakter fra Monster High mens Jacob er skummel spion, iført Håkon sin gamle skinnefrakk. Jepp, det stemmer Håkon eier en skinnfrakk. Den ble innkjøpt sammen med meg så jeg var med på det hele. Den ble kjøpt i London på Notting Hill. Nå fungerer den kun til utkledning, heldigvis er Håkon ferdig med skinnfrakk perioden sin. Ellers måtte jeg vurdert skilsmisse faktisk.
Nå er vi jo også i november og det er sikkert mange som haster rundt etter pakkegaver til julekalenderen. Vel ikke den mora her. Ungene får lego-kalender og sjokoladekalender. Det satt egentlig ganske så langt inne det, å gi meg med de kalenderene. Og jeg kan fremdeles tenke, kanskje jeg skulle hatt pakkekalender i år for det er jo koselig. Eller så syns jeg synd på ungene fordi de har en mor som ikke ordner med pakkekalender og jeg vet at etterhvert nå kommer jeg til å få helt dårlig mamma angst når jeg ser på andre blogger som har flotte bilder av pakkekalender og lykkelige unger.
Men jeg bestemte meg i fjor og går ikke tilbake på det. Jeg er nemlig blitt egomamma jeg. Jeg nekter å bruke opptil 1000 på hver kalender til ungene (for det ble inmari dyrt selv om det ikke skulle være dyrt) og jeg nekter iallfall å bruke all den tiden stressende rundt i butikker for å finne 48 gaver, pakke inne 48 små gaver, klistre dato på de og tilslutt henge de opp i taket og stå der med skuldre som tar livsgleden fra meg.
Etterhvert som man blir litt klokere mamma så finner man ut at man ikke kan klare alt, man kan ikke ha jobb, fritidsaktiviteter til ungene og trening på meg samt ordne med pakkekalender. Da må noe vike og jeg skal love dere at det ikke blir treninga mi, den er er hellig den. Jobben kan jeg heller ikke slutte på for der trives jeg så godt + at jeg trenger pengene og ikke kan jeg ta ut ungene fra fritidsaktiviteter så da blir det ikke pakkekalenderen da. Og det går jo greit for ungene også, de klarer seg fint med lego og sjokoladekalender de, de kommer ikke til å sitte hos psykologen og grine om 15 år fordi de ikke fikk pakkekalender til jul.
Jeg har blitt mye flinkere til sånn jeg, og prioritere meg selv. For det er nemlig ingen andre som kommer til å sette meg selv først så da må jeg gjøre det sjæl. Man er selv ansvarlig over sin egen lykke. Jeg vet hva som gjør meg lykkelig - altså meg ikke kona til Håkon eller mamman til Ingrid og Jacob. Men meg Susan og det er bla. trening, jobben min og jentene mine. Så da bruker jeg tid på det da, og ikke på pakkekalendere for så ego er jeg faktisk.
Jeg blir selvfølgelig også lykkelig av å være sammen med ungene og Håkon også, ikke mistforså. Men da ved å gå på kino alle sammen eller spise ute, eller rett og slett bare være sammen alle sammen - ikke når jeg pakker inn 48 smågaver. Vet dere hva jeg skal gjøre, jeg skal ta med familien på Jul på Liseberg jeg - det skal jeg gjøre. Så kan jeg ta fram det når jeg ser andre som har de fineste julekalendere - vel ungene mine får tur på Liseberg - nå hjalp det litt faktisk på den dårlige samvittigheten min. For jeg er ikke helt i mål enda med prosjekt egomamma - men jeg lærer og blir bedre hele tiden:-)
